Min historie
Jeg var småbarnsmamma og veldig glad i både barnet og mannen. Men jeg slet veldig med å være glad i meg selv. Likte ikke og følte meg ikke vel i/med kroppen min, tenkte at jeg var en besværlig person og kun til bry for de rundt meg. Jeg hadde mye humørsvingninger og kunne bli både sint og irritert for selv små bagateller. På de verste dagene kunne jeg ligge sammenkrøpet i senga, oppløst i gråt og tenke at de rundt meg kunne hatt det mye bedre uten meg. Jeg var så sliten og lei av meg selv.
Jeg husker så godt den dagen, der jeg bestemte meg for at nok var nok. Etter en jentetur med gode samtaler og fine turer i naturen fikk jeg se et bilde av meg selv. Smilende og tilsynelatende fornøyd. Men inni meg var det mye skjult smerte. Slik ønsket jeg ikke å føle meg lenger. Noe måtte gjøres! Jeg ville ned i vekt.
I januar 2010 bestemte jeg meg for å øke hverdagsaktiviteten, trene styrke og endre kostholdet. Mye på én gang, men jeg hadde bestemt meg. Lavkarbo var kommet til Norge og jeg hev meg på bølgen. Meldte meg inn på treningssenter for å få hjelp og program til å trene styrke regelmessig. Endret de daglige turene med hunden til å inkludere mest mulig motbakker og mer pulstrening.
Vekta gikk stadig nedover og jeg følte meg stolt og fornøyd med jobben jeg gjorde og at jeg klarte å følge min egen plan. I løpet av det året hadde jeg gått ned 10 kg og jeg følte meg MYE bedre enn jeg hadde gjort på flere år. MEN, jeg innså at det ikke lenger bare handlet om vekta. Det handlet i mye større grad om FØLELSEN og sammenhengen mellom fysisk og mental helse.
Mitt hode (eller min hjerne) hadde også endret seg i takt med mine nye livsstilsvalg. Jeg følte meg mer robust, mer motstandsdyktig, og sterkere mentalt. Humørsvingningene var sjeldnere, og humøret var bedre. Dette var definitivt noe jeg ønsket, men likevel ikke var forberedt på. Jeg skulle jo «bare» ned i vekt for å føle meg bra.
Ettersom jeg selv hadde hatt så god effekt av noen relativt enkle endringer (som selvfølgelig var krevende å stå i over tid) så følte jeg et behov for å fortelle dette til andre og hjelpe andre til å gjøre endringer i sin livsstil.
Det ble altså starten på en ny karrierevei i mitt liv og grunnen til at jeg utdannet meg til personlig trener.
Og som tiden har gått har min interesse for helse og livsstil bare blitt sterkere og sterkere og interessefeltet blitt utvidet til også å omfatte det spirituelle (det mer naturlige). Jeg har vært igjennom overgangsalderen og et samlivsbrudd som også har gjort meg nysgjerrig på hormonbalansen og hvordan vi kan skape vår egen lykke ut ifra egne ressurser som vi allerede har i oss.